4. mai åpnet nemlig direktøren av Nasjonalmuseet, Ingrid Røynesdal årets utstilling på Vestfossen Kunstlaboratorium (VKL). Og synes du tittelen lyder kjent, så er den ment for å trekke assosiasjoner til den norske TV-serien fra 2012. Den som ble spilt inn i nettopp Vestfossen, og vises i utdrag, side om side med klipp fra hovedkunstner Sverre Bjertnæs sine verker opp gjennom årene.
Det viktige med utstillingen er ikke enkeltverk, men å skape et nytt blikk for kunsten ved å forstyrre hvordan vi vanligvis ser kunst. Kjetil Røed, kunstanmelder i Drammens Tidende.
Sverre Bjertnæs i sentrum
Utstilling er dominert av et 24 meter langt maleri «Lakseskatten» som dekker en hel vegg i det lyse store rommet i 2. etasje. Da vi var på besøk, rett før utstillingen åpnet, la kunstneren en absolutt siste hånd på verket etter intens jobbing gjennom vinter og vår. Maleriet har et dystert tema med lobotomering, sterilisering og terror. Men med sine sterke farger, motivsammensetning og tekst fremstår budskapet i et helt spesielt lys. Krakkene som står midt i rommet er der for en grunn. Her skal man sitte, bevege seg bortover langs maleriet og la inntrykkene flomme inn over seg.
Allerede fra du går inn døren begynner kunstreisen. Fra den store skulpturen som stanger hodet i taket og gjennom fire etasjer i det rustikke bygget som huser VKL. Hovedutstillingen rommer 40 verk laget av den norske maleren og skulptøren. Han som startet sin karriere allerede som 15-årig elev hos Odd Nerdrum. Og nå, i en alder av 48 år, kan se tilbake på en rekke separatutstillinger i kjente gallerier verden over, anerkjente stipend, samarbeid med de fremste norske malere, og boken «Mine bilder – om kunst og alkoholisme».
Et tap for kunstverden
Utstillingen viser hele spekteret av Sverre Bjertnæs sitt kunstnerskap og består av 40 malerier og skulpturer. Objektene varier i størrelse, alder – og i kvalitet. Det er hans kunstkollega, Vestfossen-baserte Fredrik Værslev som har hengt opp verkene. En utstilling bygget opp med kløkt og uventede perspektiver hvor hver skulptur har fått sin egen plass i lyset. Lys og skygge fra skulpturene forteller et eget språk og viser at det alltid er minst to sider av en sak.
Kunstneren er nemlig åpen om at dårlige perioder i livet har satt sitt preg på arbeidenes kvalitet. Faktisk hender det ofte at han kjøper tilbake kunst han selv har laget i disse periodene. Malerier han ikke er fornøyd med kan han finne på å male over igjen. Det vil si at flere av den formidable kunstnerens verk dermed er tapt for all fremtid.
