De bruker en teknologi og har en kompetanse hos de frivillige som ligger på et veldig høyt plan. Vi fikk oppleve dette i praksis og ble skikkelig imponert. Da vi inviterte vi oss selv til det lille røde (kors) huset et steinkast fra Vestfossen Jernbanestasjon, forstod vi ikke helt hva vi skulle være med på. Det er her Øvre Eiker Røde Kors Hjelpekorps (ØERK) holder til – når de da ikke reiser land og strand rundt på oppdrag og øvelser.
Leder i ØERK Ole Andreas Kraglund og Thomas Bendiksen, leder for undervannsdronen, er opptatt av å gi oss kunnskap om hva ØERK driver med og hvordan dronene som de har fått penger til, kan gjøre en forskjell når de er ute på oppdrag. Inne på beredskapsrommet sitt forklarer de hvordan utstyret fungerer og hva det kan brukes til. Og når bakteppet er lagt, da er det klart for en naturtro øvelse – i skogen en mørk mars-kveld.
Teknologi og natur forenes
Bålet er tent og kaffen kokt da vi ankommer bestemmelsesstedet for øvelsen, Junger-vannet. I det skumringen kommer krypende går Martin og Kent gjennom en sjekkliste, rapporterer flyvningen til Luftfartstilsynet og forbereder dronen på å fly. Nå skal vi se hvordan de leter etter Ole Andreas som har gjemt seg i skogen.
Vår oppgave er å finne den savnede personen på skjermen som viser hva dronens varmesøkende kamera ser fra luften der den henger 40 meter til værs. Hjelp må til for å skjelne den hvite prikken som indikerer en person. Vi skjønner godt at dette er en jobb for to personer. En som flyr dronen, og en som annen dirigerer ved hjelp av hva man ser på skjermen. Når Ole Andreas er funnet, slås lyskaster og høyttaler på, og han får beskjed om hva han skal gjøre. Ved hjelp av folk og drone kan store og vanskelige områder dekkes, langt enklere og raskere enn om man skulle gått manngard for å lete etter den savnede eller den som er på flukt. Spesielt om natten.
Når alarmen går er tiden kritisk. Med dette utstyret og kompetente flygere, kan investeringen bety forskjell på liv og død, sier Ole Andreas Kraglund.
Fra 0 til 150 på 5 minutter
Det er Martin Skistad Kristoffersen som fører dronen i lufta, mens Thomas Bendiksen er sjefen under vann. Kombinasjonen av luftdrone og undervannsdrone er helt unik. Med et termisk lys fra dronen som kretser over vannet, kan den fjernstyrte undervannsfarkosten (ROV) føres med stor presisjon rundt omkring i vannet. Instruksjon fra dronen i lufta, gjør at ROV’en kan runde et sjøgressområde med centimeters presisjon og føres med stor nøyaktighet inn til der hvor sikten er bedre, den kan dykke ned til 150 m på fem minutter og holder opp til 4 knop.
På kameraet tilknyttet ROV’en ser vi fisk, stein og kvister fyke forbi der den ligger i god fart langs land. Infrarøde stråler følger innsjøens bunn, og ROV’en finner raskt frem til dukken som er senket ned i vannet for øvelsens skyld. Alt ser vi på en skjerm tilknyttet ROV’en. At pilotene har spesialisert seg på denne type søkeoppdrag, OG gjort seg tilgengelig som frivillige for ØERK har gjort hjelpekorpset til en viktig nasjonal spydspiss på droneoppdrag.
De er eneste av sitt slag på Østlandet og får ofte oppdrag som går ut på søk etter antatt omkomne personer.
En søknad ble til to
For et par år siden opprettet ØERK en dronegruppe og søkte om penger fra banken til både opplæring og utstyr til luft og til vanns. To godkjente piloter har vært gjennom omfattende opplæring, og flere andre har startet veien mot sertifisering. Det innebærer flere kurs og beståtte eksamener hos biltilsynet og luftfartsdirektoratet. Gruppen jobber hardt mot å spesialisere seg på tøffe og krevende oppdrag som gjør at de må ha det beste mekaniske utstyret. Først søkte de om 143.000 til oppstart i 2022, og deretter videreutvikling med ROV og tilhørende opplæring. Det var slikt utstyr de søkte penger til i 2023, og som vi mener er en investering viktig for allmenheten. Takket være teknologisk utvikling er drone byttet ut med krevende og kostbart dykkeroppdrag. En skikkelig god samfunnsinvestering.
Gruppen er på 7-8 aktive ildsjeler som investerer mye av sin tid til egenopplæring og trening. For når alarmen går, er det viktig å ha hode og hender på de riktige tastene. To jenter har kommet til i det siste, og håpet er at enda flere skal bli interessert i å være med.
Et oppdrag med forbedringspotensiale
En vinter bisto ØERK politiet i en omfattende leteaksjon. Med luftdronen, og uten å ødelegge spor i terrenget, fant de flere spor som de analyserte og oversendte politiet slik at leteområdet kunne defineres og den savnede lokaliseres. Sporene ble gjort i et område med elv og demning hvor undervannsdronen kunne vært til stor hjelp i søket på det som var en antatt omkommet. På grunn av kostnad søker som regel ikke redningsdykkere fra brannvesenet etter omkomne.
Vi vet hvor mye det betyr for pårørende at de omkomne blir funnet, og tenker at vi med vår ekspertise og utstyr kan gi de etterlatte et svar og fred i sinnet, sier Thomas Bendiksen i ØERK.
På tidspunktet for leteaksjonen var ikke ROV’en innkjøpt, men hadde den vært tilgjengelig kunne man søkt i elv og vann. For å utelukke funnsted eller lokalisere den omkomne.
Ovenfra og ned er vinn-vinn
Dronen som opererer i luften er et verktøy med forskjellige kameraer som god zoom, et termisk kamera som kan finne folk (selv om de ikke vil bli funnet) og laser måling på avstander. Dette gjør det til mulig å finne folk i terreng både visuelt i kamera men også via kroppsvarme. Det termiske kameraet kommer godt med i samarbeid med brann og redningsetaten ved for eksempel skogbrann.
Hjelpekorpset har ingen kompetanse på brann, og brannvesenet har i dag lite kunnskap og utsyr på drone. Dette gjør at ØERK sine piloter kan gi brannvesenet god informasjon som de kan tolke på sitt fagfelt. En vinn-vinn situasjon!
Med det termiske kameraet på dronen kan vi se at det fortsatt brenner inni en trerot, det kan ikke en brannmann se med det blotte øyet, forteller Martin Skistad Kristoffersen.
Også i samarbeid med ambulansetjenesten, hvor pasienter befinner seg utenfor allfarvei gir bruk av drone og nøyaktig posisjonering store tidsbesparelser. For søk på bakken tar tid, mens en drone i luften gir et godt oversiktsbilde og kan finne den skadde fortere.
Raskere søk på større områder kan redde liv. Å gi penger til investering i utstyr og kompetanse, er vår måte å bidra på, men uten folka – hadde det ikke vært mulig.
Deres tid og innsats, kan ikke måles i penger. Den er helt uvurderlig og utrolig samfunnsnyttig!
