Uten frivillige blir det ingen historie å fortelle
Leirsjef Kyrre Wold, som til daglig er kokk på Onkel Thor i Vestfossen, er stadig oppom leiren på sine fridager – enten bare for å sjekke eller fikse noe. Yngste medlem av styret, Alexander Olsen, har studert historie med 2. verdenskrig som spesialfelt, lokalpatrioten Anne Irene Kne er hjernen bak foreningens nye nettside og har ansvar for informasjon og markedsføring. Sammen med resten av styret, og de andre frivillige gjøres en uvurderlig jobb, både for å bevare leiren slik den engang var under krigen men også å gjøre den kjent og interessant, ved å fortelle om den.
At Anders Fossesholm i dag er leder av foreningen er nok mye på grunn av at hans far, Lars Fossesholm var lagfører for 3. lag i Tropp 1. under dekknavnet Frantz, og bodde i celleleiren. Helt fra han var ganske ung, fikk Anders som er født året etter frigjøringen, være med sin far opp til leiren. Han fikk høre historiene om livet i leiren fra en som hadde følt det på kroppen. Om det var grunnen til at han selv valgte en militær yrkesvei vites ikke, men farens historier – de forteller han videre i dag.
Økonomisk trygghet og frivillig arbeid
-hånd i hånd
De frivilliges innsats er avgjørende. En jobb som vi nå håper blir litt enklere med de 100.000 kronene de får hvert år fra oss, i tre år fremover. De kan nå kjøpe to tre-liters spann med beis på en gang istedenfor å bare kjøpe ett spann og smøre tynt på når det nærmer seg slutten på spannet.
Eller, som Anders Fossesholm sier, vi skal ikke sløse, men med denne forutsigbarheten, kan vi nå få fraktet inn alle de materialene vi trenger i ett lass, istedenfor å måtte bære de siste ekstra plankene vi hadde bruk for, den lange bratte stien opp til leiren.
En anbefalt søndagstur
I det bålet er slukket og flagget fires ned av den gamle flaggstangen og vi tar den kronglete veien ned igjen, kan jeg bare føle på en evig takknemlighet til alle de som sloss for frigjøringen av det vakre landet vårt – den gangen for bare 80 år siden. Faktisk ikke lenger enn 20 år før jeg selv ble født.
Motstandsbevegelsen som både hvisket ut de sosiale skillene i samfunnet og skapte samhold blant alle nordmenn, gjorde det vanskelig for tyskerne å få kontroll slik at de til slutt måtte gi opp. Det beviser at det nytter å stå på for det du tror på og det du er glad i, og at det er viktig å ikke bli historieløs.
Det er noe vi alle kan ha godt av å bli minnet om. Turen opp hit – den gav meg et slikt minne.
Vil du ta hyttene nærmere i øyesyn er styret i Celleforeningen en aktiv og kunnskapsrik gjeng som kan kontaktes via sin helt nyopprettede nettside
Vil du bli medlem, ønskes du hjertelig velkommen!
Celleleir 1412-2 på Jungerkollen –
en av de best bevarte leirene i Norge
Leiren ble bygget det siste halvåret av krigen. Her skulle «gutta på skauen» få militær kommando- og våpentrening samt lære å sabotere viktige tyske bensin- og utstyrslagre. Og ikke minst var det et sted unge menn kunne ligge i skjul, enten fordi de var ettersøkt av tyskerne eller fordi de stod i fare for å bli innkalt til tjeneste for tyskerne. Grunnen til akkurat denne etableringen var at man raskt måtte erstatte en celleleir på Hurumlandet som var blitt sprengt (dvs. oppdaget og materielt sett ødelagt).
Materialene til de enkle plankehyttene ble fraktet med hest og slede fra Vestfossen. Den gang var dagens sti kun et tråkk, hvor selv hestene lærte seg å stå stille for å gjemme seg for de tyske flyene. Leiren ligger godt gjemt nede i en kløft, med Jungerkollen ragende opp på den ene siden. Plassert nettopp her, fordi skogen er tett og terrenget vanskelig, og fordi tyskerne ikke likte seg i skogen. Ikke var de kjent verken i området eller skogen, og de visste at nordmennene var lommekjent og kunne angripe de når som helst.
Plasseringen nedi en kløft og inne i skogen, gjorde leiren vanskelig å oppdage fra luften. For noen år siden ble noen gjenlevende, som bodde i leiren under krigen tatt med i et Hercules fly og fløy over leiren, selv de hadde store vanskeligheter med å finne leiren i terrenget. Leiren hadde sengeplasser til 30 faste beboere, men på det meste var det omtrent 100 personer der på opptrening. Forsyninger fikk beboerne enten fra kurerer fra bygda, eller gjennom flyslipp.
Leiren hadde både en hinderløype og håndgranatbane. Dette er noe av det foreningen ønsker å få satt i stand igjen. På den måten håper de å kunne motivere ungdom til å komme hit, lære det å leve noen dager i primitive omgivelser, og å få trent motorikk og utholdenhet i naturen. Noe helt annet enn både organisert idrett og påvirkning av en skjerm. Noen skoleklasser og en friluftskole er blant de som av og til kommer hit for en overnatting eller to.
Betydningen av Milorg kom klart frem under frigjøringen i mai 1945. De allierte styrkene øremerket for innsats i Norge talte ca. 3.000 soldater, mens hjemmestyrkene/Milorg talte så mange som 40.000 menn og kvinner!
Besøk foreningens nettside
Les mer om Milorg her
